Dyrepoliti

Oppdatert 18.04.2024

Dyrepoliti i Norge, eller prosjekt «Dyrekrim» som politiet selv kaller det, er dyrekrimgrupper innenfor politiet med etterforskere og jurister som samarbeider med Mattilsynet om å bekjempe kriminalitet mot dyr. Initiativet kom etter at NOAH i flere år hadde presset på for dette.

Dyrepolitiet startet som et prøveprosjekt i Sør-Trøndelag politidistrikt (nå Trøndelag politidistrikt) i 2015, og skulle gå over en periode på 3 år. I en rapport i 2018 utgitt av Trøndelag politidistrikt og Mattilsynet region Midt som evaluerer prøveprosjektet konkluderer de med at prosjektet har vært vellykket.¹ I 2018 fikk NOAH gjennomslag for kravet om landsdekkende dyrepoliti - dette ble lovet i Jeløya regjeringsplattform.

Hva mener politiet og Mattilsynet selv om dyrepoliti i Norge?

Det følger av den utgitte rapporten om prøveprosjektet at metoden som er utviklet i prosjekt Dyrekrim er egnet til å tas i bruk over hele landet, og vil være tilgjengelig for alle politidistrikter. Et landsdekkende dyrepoliti er viktig for at dyremishandlingssaker skal bli prioritert i hele landet. Rapporten sier: «Begge etater har økt sin kompetanse på å forebygge kriminalitet mot dyr ved å delta på kompetansesamlinger og arbeidet med enkeltsaker. Bevisstheten hos politiet og i Mattilsynet om dyrekrimsaker har økt gjennom materiellet som er utarbeidet og reaksjoner i straffesaker. Ved at etterforskere og jurister har fått spisskompetanse på saker med kriminalitet mot dyr, blir sakene bedre belyst, og det blir mer effektivt. Straffepåstandene i dyrevelferdssaker har som følge av prosjektet blitt strengere og i tråd med Høyesteretts praksis.» Med andre ord har prosjektet fungert slik NOAH forutså i vår kampanje for at dyrepoliti skulle bli en realitet.

"Begge etater har økt sin kompetanse på å forebygge kriminalitet mot dyr (...) Bevisstheten hos politiet og i Mattilsynet om dyrekrimsaker har økt."
— Rapport fra politiet og Mattilsynet, 2018

Prosjekt Dyrekrim er per 2018 utvidet til Sør-vest, Øst, Innlandet og Vest politidistrikter. I løpet av 2020 er det bestemt at det også vil bli opprettet dyrepoliti i Troms politidistrikt.² NOAH fikk gjennomslag i regjeringsplattformen 2018 for at dyrepoliti skulle etableres i hvert politidistrikt. Politiet anbefaler nå også dette selv – og understreker i rapporten viktigheten av å ta vold mot dyr på alvor: «Oppgaven med å bekjempe kriminalitet mot dyr må prioriteres, og det må settes av ressurser og dedikerte personer til å jobbe med oppgaven i begge etater. Å forebygge kriminalitet mot dyr må ikke komme i skyggen av arbeidet med å forebygge annen alvorlig kriminalitet.»

NOAHs modell for dyrepoliti i Norge

Det var ingen selvfølge at dyrepoliti skulle organiseres som egne enheter under politiet. Men NOAH jobbet politisk for dette helt fra starten av kampanjen. NOAH mente at et dyrepoliti må være offentlig og under politiet. Et «privat» dyrepoliti, slik enkelte politikere og organisasjoner foreslo, risikerer å innebære en enda større nedprioritering av dyrene; de tas ut av rettssystemet og lovbrudd overfor dyr ses på som separat fra alle andre former for lovbrudd. Et dyrepoliti, slik NOAH definerte det, er en egen enhet innenfor politietaten, som prioriterer og spesialiserer seg på å oppklare og rettsforfølge saker hvor dyr er utsatt for vold og vanskjøtsel. Det er en slik dyrepolitienhet innenfor politietaten NOAH jobbet politisk for å få gjennomslag for – og til slutt fikk gjennomslag for.

"Det vil ha en stor egenverdi å ha et eget organ som først og fremst fokuserer på å avdekke saker hvor dyr ikke har det bra."
— Hanne Kristin Rohde, tidligere politileder i Oslo, 2014

Politiet har en unik stilling i samfunnet. De er tildelt makt og rett som ikke andre har, og er eneste som kan gripe inn overfor en mulig ulovlig handling. NOAH jobbet for at ressurser skulle tildeles egen dyrepolitienhet i politiet, som bygger opp kompetanse på dyrevernsaker. Vi mente at en dyrepolitienhet ville vise at politiet prioriterer vold mot dyr, og kunnskap og erfaring om denne type vold vil bygge seg opp. Ved å ha en aktiv dyrepolitienhet som etterforsker og forbereder dyremishandlingssaker overfor domstolene, vil politiet også signalisere til domstolene at disse sakene er viktige og verd sin plass i rettssystemet. Nå er det nettopp dette som har skjedd, og øremerkede midler til egne etterforskere i politiet er en viktig forutsetning for dette.

NOAH arbeider også for at straffeutmålingene for grov dyremishandling skulle øke. Satsingen på dyrepoliti i Norge har ført til at også dette er i ferd med å realiseres. Likevel jobber NOAH fortsatt for økte strafferammer i loven, for å styrke signalet om at dyremishandling er alvorlig. For å styrke dyrs rettsvern, jobber vi også politisk for endringer i tilsynsmyndighet og lovverk, og for styrking av det frivillige hjelpearbeidet for dyr. NOAH arbeider politisk for at lovene i større grad skal beskytte dyr fra overgrep. Samtidig er det svært viktig at de overgrepene som er ulovlige ikke ignoreres, men at lovene som beskytter dyr – selv om de ikke er gode nok i seg selv – følges opp. Det er derfor vi trenger et dyrepoliti.

Dyrepoliti i andre europeiske land

Da NOAH intensiverte kampanjen for dyrepoliti i Norge, var det allerede slike enheter i noen andre land. Det finnes ulike modeller for dyrepoliti i ulike land.

Nederland opprettet en dyrepolitiavdeling under politiet i 2011, som følge av et politisk vedtak om å prioritere vold mot dyr høyere og behandle sakene mer effektivt.³  Dyrepolitienheten har et eget telefonnummer for rapportering av dyr i nød. Det nederlandske dyrepolitiet erfarer også at samhandlingen for å oppdage andre lovbrudd, som f.eks. familievold, er bedret med fokus på vold mot dyr.⁴

Sverige har opprettet Djurpolisenheter i Stockholmsregionen på Gotland og i Kalmar. Stockholms Djurskyddspolis definerer seg selv slik: «Djurskyddspolisen arbetar mot djurplågeri och djurskyddsbrott. Målet är bland annat att utveckla det förebyggande arbetet, öka lagföringen och skapa en mer rättssäker hantering av brott mot djur.»⁵ Djurpolisen har spesialiserte utredere, og kan vise til gode resultater.⁶ Publikum oppfordres til å kontakte djurpolisen direkte ved alvorlig dyremishandling eller ved «pågående dyreplageri».⁷ Politiet ivaretar dyr som må tas fra eieren, og har lokaler til dette. De samarbeider også med frivillige og andre aktører. Politiet opplyser selv at få dyr tas livet av sammenlignet med de som får nye hjem.⁸ Den svenske modellen var sentral i NOAHs arbeid for dyrepoliti i Norge.

"Dyremishandling var et felt hvor vi så at det var mange saker vi ikke fikk gjort tilstrekkelig med, mange anmeldelser, store mørketall og få dommer."
— Håkan Andersson, tidligere leder Djurskyddsenheten Stockholm Polis, 2011

England har en annen modell, og der forbindes inspisering av dyrehold med organisasjonen RSPCA. RSPCA er en privat dyrevernorganisasjon – verdens eldste – hvor en del av virksomheten er inspisering av dyrehold. De har ca. 300 inspektører som behandler omlag 150 000 bekymringsmeldinger hvert år.⁹ I motsetning til hva folk gjerne tror, har ikke RSPCA offisielle rettigheter utover vanlige borgere – de må kontakte politi for å få tilgang til eiendom dersom ikke eier selv slipper dem inn.¹⁰ RSPCA har en spesiell stilling i England, på grunn av sin alder og økonomiske kapasitet. De er ikke selv noe «dyrepoliti», men har et nært samarbeid med de fleste lokale politikontorer.¹¹ De har egne dyremottak og veterinærklinikker som kan ta imot dyr – og benyttes gjerne av politiet til dette. De kan ikke overta dyr uten eiers tillatelse, eller en rettslig kjennelse.¹²

Nord-Irland har en egen avdeling for dyrevern- og miljøkriminalitet underlagt politiet.¹³ I tillegg til politiet har kommunene ofte «Animal Control Officers», som fanger inn rømte dyr og har andre dyre-relaterte oppgaver.¹⁴ Også disse samarbeider med private dyrevernorganisasjoner. «Animal Control Officers» har sitt utspring i «hundefangerne» i tidligere dager, og er i utgangspunktet ikke et tiltak for å verne dyrene – men mer verne samfunnet mot dyr.

Finlands hovedstad Helsinki har en dyrepoliti-enhet innenfor politiet – på samme måte som dyrepoliti i Norge.¹⁵

Dyrepoliti i USA og Kanada.

The National Animal Care & Control AssociationUSA består av 50 stater, med egne lover og forskrifter. I noen stater finnes en lokal “Animal Care and Control Unit” (ACC) under politiet, som kontaktes direkte ved mistanke om mishandling av dyr, rømte dyr eller andre saker som omhandler dyr.¹⁶ Noen steder er imidlertid ACC under lokalmyndighetene og ikke direkte under politiet – og de kan ha tilknyttede «public shelters», dvs statlige kenneler for bortkomne og hjemløse dyr.¹⁷ Noen stater hyrer også inn private firmaer for å gjøre «animal control»-oppdrag for dem. Det er egne kurs for «animal care and control officers» – disse får helst jobb hos lokalmyndighetene eller i private selskaper som tilbyr sine tjenester til myndighetene.¹⁸ Dette er ikke det samme som dyrepoliti-betjenter, som i tillegg må ha politiutdannelse.

Disse enhetene, enten de er under politiet eller andre offentlige etater, kan fungere svært ulikt og nesten motsetningsfylt. På samme måte er samarbeidet med frivillige organisasjoner svært ulikt. Noen steder har ACC en tilknyttet frivillig organisasjon som jobber for dem med mål om å omplassere alle friske dyr – f.eks. i San Fransisco.¹⁹ De kan også ha et godt samarbeid med lokale frivillige omplasseringssteder og organisasjoner for dyr. Andre steder fungerer enhetene mer som en form for «skadedyrkontroll» – med hovedvekt på avliving av dyr som er «til bry» for mennesker. Noen statlige kenneler er beryktede for høye avlivingstall, og New York ACC måtte møte i retten pga kritikk.²⁰

"Ekstra imponerende er det at politiet i Miami har tatt initiativ til et dyremottak som nå er en egen statlig enhet, med en uttalt «no-kill policy», og en rekke tilbud som Trap-Neuter-Release (omsorgsprogram) for sky, hjemløse katter."

En av de best fungerende modellene er den som frontes i TV-serien «Miami Animal Police».²¹ Her har politiet en egen dyrepoliti-enhet (Miami-Dade Police Department Animal Services Unit) med 6 politietterforskere, 5 volds-etterforskere og 20 «animal care and control officers». Politi-enheten samarbeider med ulike dyrevernforeninger og omplasseringssteder. Ekstra imponerende er det at politiet i Miami har tatt initiativ til et dyremottak som nå er en egen statlig enhet, med en uttalt «no-kill policy» (ingen dyr drepes), og en rekke tilbud som Trap-Neuter-Release (omsorgsprogram) for sky, hjemløse katter; gratis hundetrening for omplasserte hunder og hjelp til foreldreløse kattunger.²² Dette er en annen modell enn dyrepoliti i Norge, som kun driver etterforskning av kriminalitet.

I tillegg til enhetene under politi eller lokalmyndigheter, eller kommersielle enheter innleid av lokalmyndigheter, finnes også ulike lokale «humane societies» – dvs frivillige dyrevernorganisasjoner.

I Ontario har den lokale SPCA-organisasjonen en egen lov som gir dem visse inspeksjonsrettigheter.²³ En utdeling av politimyndighet til private firmaer og frivillige organisasjoner er ikke problemfritt. Modellen med statlige kenneler for hjemløse dyr er av svært varierende kvalitet – noen er svært gode, andre svært dårlige og rene avlivingsanstalter. Totalt sett fremstår den amerikanske modellen best fungerende der den ligner på den svenske og nederlandske – med en dyrepoliti-enhet innenfor selve politiet, og med omplasseringsvirksomhet hvor man kombinerer statlige midler og et godt samarbeid med private organisasjoner for å gi dyrene som ivaretas et bedre liv.

1. Trøndelag politidistrikt og Mattilsynet region Midt, Pilotprosjekt Dyrekrim, 01.11.2018
2. Politiforum, 07.10.19, https://www.politiforum.no/artikler/troms-blir-det-sjette-politidistriktet-med-dyrepoliti-br/475787
3. https://www.government.nl/issues/police/animal-police-officers
4. http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/174900/bachelor_Wilbers_Claussen.pdf?sequence=3
5. http://polisen.se/Om-polisen/lan/St/op/Polisen-i-Stockholms-lan/Brottsutredning/Djurskyddspolisen/
6. "Djurpolis har gett resultat", Lantbrukets Affärstidning , 26.07.12, http://www.atl.nu/lantbruk/djurpolis-har-gett-resultat
7. "Djurpolisen är djurens räddare i nöden", Agria forsikring, 10,06,11, http://www.agria.se/agria/artikel/djurpolisen-ar-djurens-raddare-i-noden
8. Intervju med Håkan Andersson, gruppeleder i Djurpolisen, 2011. NA 2/2011
9. http://www.politicalanimal.org.uk/RSPCA/RSPCA%20prosecutions%20review%202012.pdf
10. http://www.politicalanimal.org.uk/RSPCA/Briefing%203%20investigation.pdf
11. http://www.politicalanimal.org.uk/area/local-government/police-and-crime-commissioners
12. http://www.rspca.org.uk/servlet/Satellite?blobcol=urlblob&blobheader=application%2Fpdf&blobkey=id&blobtable=RSPCABlob&blobwhere=1142240336462&ssbinary=true
13. http://www.psni.police.uk/index/crime-prevention/wildlife/wildlife-crime.htm
14. http://www.threerivers.gov.uk/Default.aspx/Web/AnimalContro
15. "Finlands første etterforskningsteam med fokus på dyrerelaterte forbrytelser starter i Helsingfors, Poliisi, 27.09.18,  https://www.poliisi.fi/uutiskaruselli/1/0/helsingissa_aloittaa_suomen_ensimmainen_elaimiin_liittyviin_rikoksiin_keskittynyt_tutkintaryhma_74543
16. http://bloomingtonmn.gov/cityhall/dept/police/specops/animal/animal.htm; http://santamonicapd.org/Content.aspx?id=10427
17. http://www.sfgov2.org/index.aspx?page=1335
18. The National Animal Care & Control Association, http://www.nacanet.org/?page=careeropps
19. http://www.helpacc.org/mission.html
20. "Top Staff Depart Animal Care System Amid Criticism", City Limits, 08.10.12, http://www.citylimits.org/news/articles/4636/top-staff-depart-animal-care-system-amid-criticism#.U5S-OrSWejI
21. Plot, Miami Animal Police, Imdb, http://www.imdb.com/title/tt0408401/plotsummary?ref_=tt_ov_pl
22. "Animal Services", Miami Dade County, http://www.miamidade.gov/animals/about-us.asp
23. "Ontario Society for the Prevention of Cruelty to Animals Act", CanLII (1990) http://www.canlii.org/en/on/laws/stat/rso-1990-c-o36/latest/rso-1990-c-o36.html#BK15