Dyrs rettstatus

Oppdatert 18.04.2024

Hva er dyremishandling? Det burde ligge i ordet; mishandling – vold – utøvet mot et dyr. Men det er ikke slik det defineres juridisk. Juridisk sett er denne type vold i et grenseland hvor det riktignok er en form for vold, men samtidig ikke er voldskriminalitet. Dyr er juridisk sett ting, og dette betyr at ikke all vold mot dyr er ulovlig.

Dyr skal beskyttes av Dyrevelferdsloven, og § 3 slår fast at dyr har «egenverdi uavhengig av den nytteverdi de måtte ha for mennesker». Og at de skal «behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger». Frem til 2015 var imidlertid ikke Dyrevelferdsloven en lov som ble prioritert av politiet i Norge – og nettopp derfor arbeidet NOAH for opprettelse av dyrepolitienhet. Nå har vi fått gjennomslag for dette, og politiet tar i større grad på alvor kriminalitet mot dyr.

Dyr som «ting»

På tross av at dyr skal beskyttes av Dyrevelferdsloven, er de også å betrakte som «ting» i juridisk sammenheng. Dyr har status som menneskers «eiendom», og det er som «eiendom» de ofte er blitt vurdert når det utføres ulovlige handlinger som involverer dyr. Straffelovens § 351 omhandler om skade på annen manns «gjenstand» benyttes når eide dyr skades.

Selv om straffeloven paradoksalt nok i visse tilfeller kan gi dyr bedre vern som «eiendom» enn det de ville ha hatt av Dyrevelferdsloven, er det problematisk å dømme skade på dyr som skadeverk: Knekker man beina av en stol, er det ikke et alvorlig lovbrudd. Hvis eieren kan sannsynliggjøre en verdi, får man en bot deretter. Det er snakk om skadeverk. Det er ikke snakk om sadisme. Men i Norge har vi hatt en uholdbar situasjon hvor ekstrem sadisme har risikert å bli kategorisert som skadeverk hvis skaden påføres et dyr. Er stolen dyr nok og dyret billig nok, kunne den som står for skadeverket til og med bli straffet hardere enn sadisten.

 "Selv om straffeloven paradoksalt nok i visse tilfeller kan gi dyr bedre vern som «eiendom» enn det de ville ha hatt av Dyrevelferdsloven, er det problematisk å dømme skade på dyr som skadeverk."

Og hva skjer om det ikke er noen eier? Da straffeforfølges ikke nødvendigvis «skadeverk» på dyr. Det er likefullt et brudd på dyrevelferdsloven, men politiet forfulgte før 2015 sjelden slike saker på eget initiativ, og heller ikke alltid hvis de fikk inn anmeldelse.  Å klargjøre i lovverket at dyr ikke er «ting», og at vold mot dyr er mer alvorlig enn skadeverk, er et viktig skritt for å heve dyrs status. Stadig flere har innsett behovet for at norsk politi prioriterer dyremishandling høyere – og i 2015 fikk NOAH politisk gjennomslag for at politiet skulle sette vold mot dyr tydeligere på dagsordenen.

Holdningsutvikling hos politi og Mattilsyn

Siden 2008 har NOAH informert politikamrene om viktigheten av å ta dyremishandling på alvor. Men en manglende forståelse for at Dyrevelferdsloven i det hele tatt hører inn under politiets ansvar, skinte gjennom fra Politianalysen i 2013, «NOU 2013:9 Et politi rustet til å møte fremtidens utfordringer», hvor den eneste referansen til dyrevern er følgende: «Det har fra ulike hold vært fremmet forslag i media om å legge nye oppgaver til politiet, slik som vigsel og dyrevelferd, men hensynet bak disse forslagene har trolig ikke vært å styrke politiets evne til å løse kjerneoppgavene. Utvalget vil derfor ikke foreslå at ytterligere oppgaver tillegges politiet.»1 Men politiet ville ikke få «nye» oppgaver ved å ta dyrevelferd alvorlig – oppklaring av dyremishandlingssaker er en oppgave som allerede lå hos politiet, på lik linje med andre lovbrudd. Politianalysens antagelse om at prioritering av dyrevernsaker i politiet ikke vil styrke politiets «evne til å løse kjerneoppgaver», var også feilaktig. Tvert imot viser forskning og erfaring at det å ta vold mot dyr alvorlig er en av de viktigste brikkene i å forebygge et voldelig samfunn.

"Tilsynsdirektør Ole Fjetland skrev en kronikk hvor han på vegne av Mattilsynet uttalte: «Så hva ønsker vi? Jo, at politiet oppretter en egen enhet for å håndtere sine oppgaver innenfor dyrevelferd.»"

Også Mattilsynets holdning til dyrepoliti var defensiv da debatten startet. I en kronikk fra 2011 uttrykte tilsynsdirektør Ole Fjetland at Mattilsynet har «den verktøykassa vi trenger».2 NOAH har imidlertid arbeidet for at både Mattilsynet og politiet skal se nytten av at politiet får bedre kompetanse på dyrevelferd.

I 2012 holdt Mattilsynet et paneldebatt om dyrs rettsvern hvor NOAH deltok i panelet. Etter debattmøtet skiftet Mattilsynet mening: Tilsynsdirektør Ole Fjetland skrev en kronikk i 2013 hvor han på vegne av Mattilsynet uttalte: «Så hva ønsker vi? Jo, at politiet oppretter en egen enhet for å håndtere sine oppgaver innenfor dyrevelferd. Vi ser at politiet har mange og krevende oppgaver, men vi ser også at oppfølging av våre anmeldelser prioriteres ulikt av de ulike enhetene. Når Mattilsynet går til det skritt å anmelde et forhold, er det alvorlig. Derfor ønsker vi også best mulig – og raskest mulig – oppfølging. Det får vi ikke alltid.»3 Mattilsynet innrømmet videre at de burde anmelde flere grove dyremishandlingssaker.4 Med andre ord hadde NOAHs krav om at politiet måtte få egne dyrepolitiavdelinger endelig fått gehør hos Mattilsynet. NOAH fikk også delvis gjennomslag for krav om dyrevelferdstilsyn, da Mattilsynet i 2015 lanserte egen seksjon for dyrevelferd, og proklamerte at dette nå var et prioritert område for dem. 5

Dyremishandling som miljøkriminalitet

Også politiet antydet snart en annen tone, og uttalte at «Mattilsynet og politiet er enige om at det trengs mer kunnskap om dyrevelferd hos politiet, hvis man skal sikre et nært og effektivt samarbeid».6 Det ble også informert om at politihøgskolen har tatt inn dyrevelferd i etterutdanning i miljøkriminalitet, og at miljøkoordinatorene i politidistriktene skal fungere som kontaktpersoner for Mattilsynet. Denne prosessen skjedde samtidig som Politidirektoratet uttalte i media at «et spesialpoliti for dyr har vi ikke behov for».7 Til tross for dette sendte Politidirektoratet ut et brev til politidistriktene 14.03.14 som tyder på at bevisstheten innenfor politiet er i endring – her sto bl.a.: «Kriminalitet mot dyrevelferd kan ha alvorlige konsekvenser og krever et godt og effektivt samarbeid mellom ulike aktører. (…) Videre kan menneskers mishandling av dyr være en indikator for senere voldelig adferd. (…) Brudd på dyrevelferdsloven er å anse som miljøkriminalitet og Politidirektoratet ber om at politidistriktene inkluderer kriminalitet mot dyrevelferd i miljøkoordinatorenes oppgaveportefølje.»

"Kriminalitet mot dyrevelferd kan ha alvorlige konsekvenser og krever et godt og effektivt samarbeid mellom ulike aktører."
– Politidirektoratet, 2014

Ved å anses som miljøkriminalitet er dyremishandling oppgradert i forhold til tidligere, siden alvorlig miljøkriminalitet anses for et satsingsområde.8 NOAH så dette som et viktig skritt fremover for vårt arbeid, og et første skritt i retning av å anse vold mot dyr som nettopp voldskriminalitet og opprettelse av dyrepoliti.

Dyrepoliti opprettes og dyrs egenverdi stadfestes

I januar 2015 lanserte regjeringen dyrepoliti-prosjektet med start i Sør-Trøndelag, på et felles-seminar med politiet og Mattilsynet, hvor også NOAH var til stede og holdt innlegg. Både Politidirektoratet og Økokrim innrømmet at politiet hittil ikke har tatt kriminalitet mot dyr på tilstrekkelig alvor. Første statsadvokat fra Økokrim, Hans Tore Høviskeland, uttalte: «Lave straffer, dårlig håndhevelse av loven og lang saksbehandlingstid har redusert respekten for dyrevelferd. Dette må endres.”

"Straffenivået kan dessuten bidra til å høyne dyrs status og vil gjennom dette kunne ha en holdningsskapende effekt."
– Høyesterett, 2016

I årene etter kom flere viktige dommer som stadfester dyrs egenverdi og status. I 2015 kom den første rettskraftige dommen om overgrep mot ville dyr: En jeger ble dømt til 7 måneders fengsel for å ha latt jakthunder bite ihjel ville dyr og forårsake unødig lidelse for bl.a. rev og grevling. Retten slo fast at det er ”viktig at domstolen sender et signal om at det reageres besluttsomt på brudd på regler om jakt og dyrevelferd».9 I 2016 ble to høyesterettsdommer avsagt: En mann ble dømt til fengsel i 90 dager etter fradrag for tilståelse, for å drukne hunden Lucas – en sak NOAH hadde anmeldt. Dommen sier at det bør «legges vekt på at en streng straff understreker at dyr skal behandles med respekt». 10 I den andre dommen ble en mann dømt til fengsel i 1 år og 8 måneder for å ha sultet i hjel 92 storfe (Jøa-saken). Dommen sier at «Allmennpreventive hensyn tilsier at det reageres strengt (…) Straffenivået kan dessuten bidra til å høyne dyrs status og vil gjennom dette kunne ha en holdningsskapende effekt». 11 I 2017 kom dom i en annen sak NOAH hadde anmeldt – ulovlig avliving av en skjære. Dommen sier at loven stiller de «samme krav til dyrevelferdsmessig forsvarlig avlivingsmetode for alle dyr». 12

Dyrs status og lovendringer

Etter NOAHs gjennomslag for dyrepoliti i 2015, har det vært en klar bedring i hvordan politiet og politikere omtaler ulovlig vold og overgrep mot dyr. Dyrs status i samfunnet har fått et løft, og dette har hatt en positiv holdningsskapende effekt.
Samtidig er det fortsatt lite vern for dyr i lovverket. Det er mange måter dyr behandles på i landbruk, forskning, underholdning eller privat hold som påfører dem lidelse.

"Men også overgrep som aksepteres av et samfunn, fører til lidelse for den som er offer for den."

Ulovlig mishandling av dyr, og nedprioritering av slik vold fra rettsapparatets side, opprører mange. Men den lovlige volden som er en del av våre produksjonssystemer og er institusjonalisert, er ikke mindre smertefull for dyrene. Der den kriminelle volden mot dyr fremstår som mer skremmende, uforståelig og med ofre som ikke var ment å utsettes for lidelse, blir den institusjonaliserte volden mot dyr en del av det ”normale”. Men også overgrep som aksepteres av et samfunn, fører til lidelse for den som er offer for den. Derfor jobber NOAH også for å bedre dyrs rettsstatus gjennom lovendringer om hva det er tillatt å gjøre mot dyr. Dyrs status som ”ting” og ”eiendom” må til syvende og sist endres.

  1.  www.regjeringen.no/pages/38370010/PDFS/NOU2013201 30009000DDDPDFS.pdf
  2. www.mattilsynet.no/dyr_og_ dyrehold/dyrevelferd/article334.ece
  3.  www.smp.no/ meninger/kronikk/article7608271.ece
  4. Ole Fjetland, Mattilsynet i «Bare et dyr», NRK Brennpunkt, 08.10.13
  5. www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/ dok/regpubl/otprp/19992000/otprp-nr-68-1999-2000-/3/2/8. html?id=161709 
  6. www.politi.no/politidirektoratet/ aktuelt/Nyhet_12895.xhtml, 16.09.2013
  7. www.aftenposten. no/nyheter/iriks/Politiet-vil-ikke-ha-eget-dyrepoliti-7312610.html
  8. www.phs.no/Documents/2_Studietilbud/3_EVU/Godkjent%20studieplan%20Kulturminnekriminalitet%20hogskolestyret%206%20juni%202012_nyno.pdf?epslanguage=no
  9. 14-177669MED-SOST
  10. HR-2016-295-A (Lukas-dommen)
  11. HR-2016-2285-A (Jøa-dommen)
  12. TSOST-2017-122731