Samfunnskonsekvenser

Oppdatert 18.04.2024

Sammenhengen mellom vold mot mennesker og vold mot dyr blir sett på som stadig viktigere av voldsforskere. Dyremishandling er ofte det første tegn på at en person har voldelige tendenser som også kan manifestere seg i vold mot mennesker.

Denne sammenhengen har vært påvist i mer enn 30 år, og i USA følges dyremishandlingssaker opp av politiet på bakgrunn av at vold mot ethvert individ anses som et faresignal som setter alle individer i fare.¹ Studier har nå overbevist sosiologer, jurister og domstoler i de land hvor denne forskningen er gjort, at voldshandlinger mot dyr fortjener samfunnets oppmerksomhet. I Norge har NOAH i en årrekke informert politi og politikere om denne forskningen, og i de siste årene ser vi en begynnende interesse.

Sammenhengen mellom vold mot dyr og vold mot mennesker handler om utvikling av empati. Empati er en viktig egenskap – som det ligger naturlig for de fleste å mobilisere overfor dyr såvel som overfor mennesker.² Forskning viser at man bevisst kan trene opp denne evnen som ligger naturlig for oss - desto mer vi trener oss opp og bruker den, desto større blir evnen.³ Og desto mer vi neglisjerer empatien, desto dårligere blir vi til å mobilisere den.

"Når vi trekker på skuldrene av det vi i fellesskap har blitt enige om som uakseptabelt å gjøre mot dyr, ødelegger vi grunnen for å bygge respekt for dyr. Og vi bygger et samfunn hvor en viktig del av voldspiralen neglisjeres."

I Norge, som i de fleste samfunn, utsettes dyr også for vold lovlig – som ledd i landbruk, forsøksvirksomhet og annen næringsvirksomhet. Lovlig vold mot dyr bidrar også til å senke empatien med dyrene. Denne volden er blitt institusjonalisert og inkorporert som aksepterte samfunnsprosesser, og dyrene som utsettes for den tilskrives ofte ikke samme verdi som andre dyr. Lover om dyrevern setter rammer for hva som i alles øyne er «dyreplageri»; den ulovlige volden. Men selv om den ulovlige volden i mengde overskygges av lovlige praksiser som påfører dyr skade, innehar den ulovlige volden en nøkkelrolle. Den kan stoppes. Den kan reageres mot. Men som samfunn gjorde vi det likevel ikke i Norge. I mange år så politiet fullstendig bort i fra mishandling av dyr. De senere årene etter at NOAH fikk gjennomslag for dyrepoliti-satsing, har vi sett en klar bedring. Men fortsatt gjenstår mye arbeid. Når vi trekker på skuldrene av det vi i fellesskap har blitt enige om som uakseptabelt å gjøre mot dyr, ødelegger vi grunnen for å bygge respekt for dyr. Og vi bygger et samfunn hvor en viktig del av voldsspiralen neglisjeres.

Sammenhengen mellom vold mot dyr og mennesker, sees innenfor flere voldskategorier. Vold mot dyr er bl.a. utpekt som en faktor hos kriminelle innenfor kategoriene: Sadistisk vold i sammenheng med drap og seksualisert vold; alvorlige massedrapssaker som skolemassakre; partnervold og barnemishandling. Nedenfor er en oppsummering av studier basert på intervjuer med kriminelle, som viser hvordan vold mot dyr og vold mot mennesker henger sammen, gjengitt i «The Link Between Animal Abuse and Human Violence» (Sussex Academic Press, 2009)⁴:

• Av personer i behandling for psykiatriske lidelser som viser aggressivitet mot mennesker rapporterer 23 % å ha drept hunder og katter med forsett, 18 % rapporterer å ha torturert dem. For ikke-aggressive pasienter i behandling for psykiatriske lidelser, har 10 % drept og 5 % torturert dyr.
• Av menn som som skårer høyt på aggressivitet, men ikke er kriminelle, rapporterer 25 % å ha utført 5 eller flere aggressive handlinger mot dyr. Hos menn som skårer lavt for aggressivitet fant man ingen tilfeller av vold mot dyr.
• Av innsatte i fengsel som soner dom for voldtekt rapporterer 48 % å ha begått dyremishandling.
• Av personer som har utført seksualiserte drap, har 36% mishandlet dyr i barndom og 46% i ungdomsalder.
• Av innsatte i fengsel som soner dom for barnemishandling rapporterer 30 % å ha begått dyremishandling.
• I en studie rapporterer 63% av innsatte i fengsel som soner dom for generell/ uspesifisert vold å ha begått voldelige handlinger mot dyr, mens tallet er 11 % for innsatte  som soner for annet enn voldsdommer. I en annen studie er tallene for voldelig behandling av dyr 56 % for voldsdømte innsatte, og 20 % for ikke-voldsdømte innsatte.

En av de første grundige studier som ble utført for å avdekke sammenhengen mellom vold mot dyr og vold mot mennesker ble utført av forskerne Stephen R Keller og Allan R Felthous. De fokuserte på kriminelle med kronisk aggressiv adferd, og utvidet definisjonen av vold mot dyr til bl.a. å inkludere vold som kunne være «sosialt akseptert» innenfor visse miljøer – f.eks. hanekamper, levende flåing av «skadedyr» etc. Volden mot dyr måtte også opptre gjentatte ganger for å gi utslag i studien. Studien viste at 50% av aggressive kriminelle hadde et mønster av vesentlig dyremishandling som sin bakgrunn, mens til sammenligning kun 6 % av ikke-kriminelle hadde det. Keller og Felthous undersøkte også grunnene som ble oppgitt til å mishandle dyr – disse ble kategorisert slik: For å kontrollere dyret; for å hevnes på dyret (hvis en katt klorer eller et dyr er ulydig); for å legitimere fordommer mot dyret (særlig om at katter og slanger er «onde»); for å bruke dyr som våpen mot andre dyr og mennesker; for å trene seg i voldshandlinger og styrke egen aggressivitet, samt skremme andre ved å demonstrere den; for å more seg ved å sjokkere andre; for å hevnes på annet menneske; for å avlede fiendtlige følelser fra egenerfart mishandling/fornedring; ikke-spesifikk sadisme.⁵

"I en senere studie i New Jersey viste det seg at i 88% av familiene hvor barn ble fysisk mishandlet, ble også dyrene det."

Aspektene som har å gjøre med vold mot dyr som et middel for å skremme og skade andre familiemedlemmer, har blitt gjenstand for økende oppmerksomhet. 60 % av mer enn femti undersøkte New Jersey familier som ble fulgt opp for barnemishandling, hadde også dyr i hjemmet som ble mishandlet.⁶ I en senere studie i New Jersey viste det seg at i 88 % av familiene hvor barn ble fysisk mishandlet, ble også dyrene det.⁷ I tre ulike studier fortalte mer enn halvparten av mishandlede kvinner at mishandleren også truet eller skadet familiedyrene.⁸ Voldsforsker og kvinnojour-medarbeider Carin Holmberg i Sverige har gjort flere studier på dette og uttaler: «Det fremstår som helt nødvendig å analysere den teoretiske forståelsen av forholdet mellom vold mot dyr og vold mot kvinner.»⁹ I 2013 hadde en bacheloroppgave ved Politihøgskolen i Oslo dette som tema for første gang, og studentene beskriver sitt arbeid ved krisesenter: «(…) flere av kvinnene kunne fortelle at mannen de nå hadde gått fra hadde brukt vold mot kjæledyret deres som en del av den psykiske mishandlingen. De sa at dette opplevdes som verre enn å bli slått selv.»¹⁰ Den svenske Djurpolisen rapporterer at i 70% av tilfellene hvor kvinner mishandles, skjer det samme med dyrene.¹¹

Med en større forståelse for å se vold mot dyr i sammenheng, kan man både forstå alvoret i å påføre dyr lidelse og alvoret for samfunnet som helhet, når det aksepteres at dyr lider. Et tryggere samfunn for alle vil lettere kunne oppnås hvis vold mot dyr anerkjennes som en alvorlig forbrytelse i seg selv, og hvis den dokumenterte sammenhengen mellom vold mot dyr og vold mot mennesker tas på alvor.

1. «Djur som brottsoffer», Helena Striwing, Bokförlaget Nya Doxa, 1998
2. «The age of empathy», Farns de Waal, Three Rivers Press, 2009
3. http://www.news.wisc.edu/14944
4. «Measuring Animal Cruelty and Case Histories» &
»Types of Cruelty: Animals and Childhood Cruelty, Domestic Violence, Child and Elder Abuse
Marie», Louise Petersen & David P. Farrington, i «The Link Between Animal Abuse and Human Violence», ed. Andrew Lindzey, Sussex Academic Press, 2009
5.  «Violence Against Animals and People: Is Aggression Against Living Creatures Generalized?» S.R. 
Kellert & A.R. Felthous, Bulletin of the American Academy of Psychiatry and the Law, Vol. 14, No. 1, 
1986, i “Djur som brottsoffer”, H. Striwing. Nya Doxa, 1998.
6. «The Care of Pets Within Child Abusing Families», Elizabeth Deviney et al., International Journey for 
the Study of Animal Problems 4, 1983.
7. «Cruelty to animals and interpersonal violende – Readings in Research and application», R. Lockwood & F. R. Ascione, (Red.), West Lafayette: Purdue University Press, 1998.
8. «Program Links Domestic Abuse, pets», David Crary, Associated Press, 11 Mar. 2001
9. «Med husbondens röst», Carin Holmberg, Kabusa Böcker, 2004
10. «Kan økt fokus på dyrevern forebygge familievold?», Bacheloroppgave ved Politihøgskolen, Kand nr. 139 og 143, 2013
11.  http://www.nrk.no/verden/stockholm-satser-pa-dyrepoliti-1.7702659
12. «Experts See Parallels Between Dahmer, Previous Serial Killers», Daniel Goleman, New York Times 
News Service, 11 Aug. 1991